BFGs gampere satte først og fremst sitt preg på de yngre klassene under dagens NM i gamping på de våte stendmarkene. Stian Aarvik skal dog heller ikke skjemmes over å tape med sekundet for ungdomsmesteren i eldste UM-klasse på 3000m. Ellers fikk vi tette dueller og noen voldsomme soloprestasjoner i dag, men først av alt, noe helt annet.
Los Gampos var opprinnelig lagt ned, men etter en konfliktpreget høst i Bergen kokte det rett og slett over for blogginnehaver etter nattens fadese. Som arrangør har ikke BFG “outet” noen på sine hjemmesider, men opplyser om årsaken til at NM-pallen ble alt annet en spektakulær under dagens mesterskap. Årsaken til dette er at Maratonkarusellen i Bergen, som på merkeligvis har blitt en del av klubben BFG, snek seg opp til Stendmarkene på nattestid i går. Der stakk de rett som det var av med seierspallen som allerede var brakt ens æren til Stend for å fungere som NM-pall. Årsaken: De skulle bruke den under Bergen Maraton. Et løp som er en del av en karusellserie på Gud vet hvor mange karuseller. Et løp hvor ikke en gang ultrakongen stilte opp (han viste selvsagt at han er noe til kar og sleit seg gjennom den tyngste NM-løypen på mange år). At noen småkonger av noen halvmosjonister opphøyer sitt tafatte arrangement til noe så stort at de finner seg retten til å stjele NM-pallen er for meg ikke noe mer enn i beste fall veldig smålig og trist. Særlig når det er deres egen klubb som arrangerer NM (Hva gjør denne maratonorganisasjonen i klubben egentlig? de har tilsynelatende ingenting med hverandre å gjøre utover at noen forbeholder seg retten til å ta hva enn de måtte trenge på et hvilket som helst tidspunkt). Mitt generelle inntrykk er også utover denne hendelsen at maratonkarusellen spiller en destruktiv rolle overfor klubbens friidrettssatsing. Denne hendelsen bekrefter vel bare mitt inntrykk…
Men nok om det. Når bloggen først er tilbake, må det skrives noe om de som gjorde noe fornuftig denne lørdagsettermiddagen også.
I det yngste jenteheatet er det først og fremst to prestasjoner jeg biter meg merke i. Først er det den lille 15-åringen, Ingvill Myking som nok en gang overbeviser med solid margin i det tunge terrenget, ville vært på pallen i 17-årsklassen, ja faktisk ville hun vært på pallen med klar margin også i juniorklassen (her gikk det riktig nok litt sakte en stund, men drøye halvminuttet ned til 3. plassen her er virkelig ingenting å kimse av). Og om Ingvill ville tatt medalje, så ville det vært spennende å se om noen av juniorjentene i det hele tatt ville klart å følge Christian Hopland i samtilige 4 kilometer i dag. En fullstendig knouckoutseier, og halvminuttet bedre tid enn juniorvinnerne, det bør la seg høre helt til de høye herrer østpå som skal ta ut et slagkraftig nordisk-lag. Christina var eneste av årets kometer i 17-årsklassen, og møtte ingen motstand, likevel holdt hun koken hele veien og løp inn til en tid ikke mye svakere enn sterke gutteløpere.
Det yngste jenteheatet ble dominert av vestlendinger, det samme kan sies om det yngste gutteheatet. Her var det ikke bare vestlendinger, men tre gutter som i det minste stammer i fra BFGs gode gamle gampegruppe. Vegard Austevoll, Henrik Gravdal og Jens Larsen Åstveit kjempet alle i tetgruppen, og samtlige ble belønnet med medaljer. Det var riktig nok Oliver Andersen Vedvik i fra Tønsberg som overbeviste aller mest. Lille-Vedvik overrasket nok en god del da han satte inn en aldri så liten knockout på den siste kilometeren. Dermed fikk ikke arrangøren det gullet de trodde de skulle få ved Henrik Gravdal i G16. Henrik måtte ta til takke med sølvet, men fightet sterkt med solide 17-åringer. Dermed kronet han en småtung sesong med nok en UM-medalje i hans enda korte UM-karriere. Til tross for at det kanskje største forhåndshåpet ikke gikk inn, ble det et lokalt gull i yngste gutteheatet også. Vegard Austevoll viste hva han har trent på den siste tiden, og leverte en kraftspurt tilstrekkelig til å slå Tore Dybdahl og knipe gullet. Bak fulgte Jens Åstveit som tross sin sterke triathlon-motor ikke ble bedre enn nummer 3. Medalje ble det i hvert fall.
Juniorjentene er allerede nevnt såvidt. De ble slått av Hopland med 30 sekunder, men lå omtrent halvminuttet bak allerede halvveis. Det gikk med andre ord rolig innledningsvis. Det skulle vise seg å gi et noe overraskende resultat. For visst er Elisabeth Angell Bergh sterk, det viste hun til gangs under lag-EM, men så sent som forrige helg var Heidi Mårtensson flere nummer for stor i et langt terrengløp. I dag var løypen hardere, men Elisabeth slo tilbake likevel. Kanskje kom farten hennes mer til sin rett etter den rolige åpningen, hun var i hvert fall raskest på det seige oppløpet og sikret seg et imponerende NM-gull like foran orienteringsløper og terrengløpsdronning blant juniorene de siste årene, Heidi Mårtensson.
Jenteklassen var tett og spennende. Gutteklassen var enda tettere lenge, det var bare at det store feltet allerede tidlig skjønte at de skulle kjempe om sølv. Under Furumomila presterte Kristian Tjørnhom et oppsiktsvekkende sterkt resultat, og i dag viste han at det ikke var noen tilfeldighet. omtrent 100 meter trengte han på å skaffe seg luke til konkurrentene, og deretter ble det 18 ensomme minutter for Kristian Tjørnhom som økte hele veien og vant med nesten halvminuttet til nærmeste konkurrent. Det til tross for at det blåste så løypemarkeringen truet med å dra til skogs under hele løpet. Bak ble det utkjempet en hard kamp om sølvet, og som han har gjort det så mange ganger før avgjorde Magnus Hannevig Pettersen en tett fight til sin fordel. Sølv til Drammen og en gledelig lokal bronse til Askøy og Casper Stornes som meldte seg opp i junior, kanskje med et håp om å kopiere triathlonkompis Kristian Blummenfeldts bragd fra 2011, da han distanserte Ferdinand Kvan Edman og tok juniorgullet i terrengløp som 17-åring. Det skjedde altså ikke, men Casper tok en råsterk medalje og sikret kanskje plass på nordisklaget. Det samme gjorde antakeligvis vinnerens klubbkamerat Stian Bekkevoll som kan føye nok et sterkt terrengløp under beltet. Det ble ikke gull som i Trondheim, men både feltet og prestasjonen var nok sterkere denne gangen.
Bare en bergensmedalje i juniorklassene, men det ville vært småskandaløst om det ikke ble minst en til i kvinnersenior. 7 av 11 løpere var fra bergensområdet og Kirsten Marathon Melkevik dro mesteparten av løpet. Det gjorde hun bare for å bli slått av Marthe Katrine Myhre med knapp margin. 7 fra Bergen, men gull til østlandet og Vidar. Om den duellen vippet i disfavør Gular, så vippet kampen om bronsen helt klart i favør Gular. Eli Anne Dvergsdal hadde beste etappetid på langetappen under årets Ask-stafett, i dag slo hun forhåndsfavoritt og EM-deltaker Runa Falch og tok dermed sin første NM-medalje.
For første gang på lenge hadde Bergens Tidende gitt friidretten spalteplass foran helgens NM. Bergens største avis lanserte den 7. duellen mellom Marius Vedvik og Sondre Nordstad Moen denne sesongen. De oppmøtte var spente. Er Vedvik ovenpå igjen etter en tyngre periode? Drar han nytte av hjemmebane? Hva med terrengspesialisten Bugge? Ingen av spørsmålene var nødvendige. Etter å ha vært en liten gruppe en stund, stakk Sondre Nordstad Moen i fra i en av nedoverbakkene av alle steder, og økte deretter forspranget hele veien. Som Tjørnhom i juniorklassen var Moen utilnærmelig, og hadde stålkontroll på NM-gullet. Vedvik havnet etterhvert i kamp med Ørjan Grønnevig og en råsterk Hans Kristian Fløystad om de øvrige medaljene. Fløystad følte seg nok spurtslått av en vestlending en gang for mye denne sesongen allerede, og var bunnsolid i avslutningen. En velfortjent sølvmedalje til Tjalve og Fløystad, og en ny NM-medalje til Marius Vedvik på 3. plass.
Dermed er terrengsesongen i gang, og gamperne vestpå har omsider fått vist hva de mener med terrengløp. Et sugende jordet i ekte bergensvær, blir det bedre enn det?
Los Gampos 