NM i gamping 2014

BFGs gampere satte først og fremst sitt preg på de yngre klassene under dagens NM i gamping på de våte stendmarkene. Stian Aarvik skal dog heller ikke skjemmes over å tape med sekundet for ungdomsmesteren i eldste UM-klasse på 3000m. Ellers fikk vi tette dueller og noen voldsomme soloprestasjoner i dag, men først av alt, noe helt annet.

Los Gampos var opprinnelig lagt ned, men etter en konfliktpreget høst i Bergen kokte det rett og slett over for blogginnehaver etter nattens fadese. Som arrangør har ikke BFG “outet” noen på sine hjemmesider, men opplyser om årsaken til at NM-pallen ble alt annet en spektakulær under dagens mesterskap.  Årsaken til dette er at Maratonkarusellen i Bergen, som på merkeligvis har blitt en del av klubben BFG, snek seg opp til Stendmarkene på nattestid i går. Der stakk de rett som det var av med seierspallen som allerede var brakt ens æren til Stend for å fungere som NM-pall. Årsaken: De skulle bruke den under Bergen Maraton. Et løp som er en del av en karusellserie på Gud vet hvor mange karuseller. Et løp hvor ikke en gang ultrakongen stilte opp (han viste selvsagt at han er noe til kar og sleit seg gjennom den tyngste NM-løypen på mange år). At noen småkonger av noen halvmosjonister opphøyer sitt tafatte arrangement til noe så stort at de finner seg retten til å stjele NM-pallen er for meg ikke noe mer enn i beste fall veldig smålig og trist. Særlig når det er deres egen klubb som arrangerer NM (Hva gjør denne maratonorganisasjonen i klubben egentlig? de har tilsynelatende ingenting med hverandre å gjøre utover at noen forbeholder seg retten til å ta hva enn de måtte trenge på et hvilket som helst tidspunkt). Mitt generelle inntrykk er også utover denne hendelsen at maratonkarusellen spiller en destruktiv rolle overfor klubbens friidrettssatsing. Denne hendelsen bekrefter vel bare mitt inntrykk…

Men nok om det. Når bloggen først er tilbake, må det skrives noe om de som gjorde noe fornuftig denne lørdagsettermiddagen også.

I det yngste jenteheatet er det først og fremst to prestasjoner jeg biter meg merke i. Først er det den lille 15-åringen, Ingvill Myking som nok en gang overbeviser med solid margin i det tunge terrenget, ville vært på pallen i 17-årsklassen, ja faktisk ville hun vært på pallen med klar margin også i juniorklassen (her gikk det riktig nok litt sakte en stund, men drøye halvminuttet ned til 3. plassen her er virkelig ingenting å kimse av). Og om Ingvill ville tatt medalje, så ville det vært spennende å se om noen av juniorjentene i det hele tatt ville klart å følge Christian Hopland i samtilige 4 kilometer i dag. En fullstendig knouckoutseier, og halvminuttet bedre tid enn juniorvinnerne, det bør la seg høre helt til de høye herrer østpå som skal ta ut et slagkraftig nordisk-lag. Christina var eneste av årets kometer i 17-årsklassen, og møtte ingen motstand, likevel holdt hun koken hele veien og løp inn til en tid ikke mye svakere enn sterke gutteløpere.

Det yngste jenteheatet ble dominert av vestlendinger, det samme kan sies om det yngste gutteheatet. Her var det ikke bare vestlendinger, men tre gutter som i det minste stammer i fra BFGs gode gamle gampegruppe. Vegard Austevoll, Henrik Gravdal og Jens Larsen Åstveit kjempet alle i tetgruppen, og samtlige ble belønnet med medaljer. Det var riktig nok Oliver Andersen Vedvik i fra Tønsberg som overbeviste aller mest. Lille-Vedvik overrasket nok en god del da han satte inn en aldri så liten knockout på den siste kilometeren. Dermed fikk ikke arrangøren det gullet de trodde de skulle få ved Henrik Gravdal i G16. Henrik måtte ta til takke med sølvet, men fightet sterkt med solide 17-åringer. Dermed kronet han en småtung sesong med nok en UM-medalje i hans enda korte UM-karriere. Til tross for at det kanskje største forhåndshåpet ikke gikk inn, ble det et lokalt gull i yngste gutteheatet også. Vegard Austevoll viste hva han har trent på den siste tiden, og leverte en kraftspurt tilstrekkelig til å slå Tore Dybdahl og knipe gullet. Bak fulgte Jens Åstveit som tross sin sterke triathlon-motor ikke ble bedre enn nummer 3. Medalje ble det i hvert fall.

Juniorjentene er allerede nevnt såvidt. De ble slått av Hopland med 30 sekunder, men lå omtrent halvminuttet bak allerede halvveis. Det gikk med andre ord rolig innledningsvis. Det skulle vise seg å gi et noe overraskende resultat. For visst er Elisabeth Angell Bergh sterk, det viste hun til gangs under lag-EM, men så sent som forrige helg var Heidi Mårtensson flere nummer for stor i et langt terrengløp. I dag var løypen hardere, men Elisabeth slo tilbake likevel. Kanskje kom farten hennes mer til sin rett etter den rolige åpningen, hun var i hvert fall raskest på det seige oppløpet og sikret seg et imponerende NM-gull like foran orienteringsløper og terrengløpsdronning blant juniorene de siste årene, Heidi Mårtensson.

Jenteklassen var tett og spennende. Gutteklassen var enda tettere lenge, det var bare at det store feltet allerede tidlig skjønte at de skulle kjempe om sølv. Under Furumomila presterte Kristian Tjørnhom et oppsiktsvekkende sterkt resultat, og i dag viste han at det ikke var noen tilfeldighet. omtrent 100 meter trengte han på å skaffe seg luke til konkurrentene, og deretter ble det 18 ensomme minutter for Kristian Tjørnhom som økte hele veien og vant med nesten halvminuttet til nærmeste konkurrent. Det til tross for at det blåste så løypemarkeringen truet med å dra til skogs under hele løpet. Bak ble det utkjempet en hard kamp om sølvet, og som han har gjort det så mange ganger før avgjorde Magnus Hannevig Pettersen en tett fight til sin fordel. Sølv til Drammen og en gledelig lokal bronse til Askøy og Casper Stornes som meldte seg opp i junior, kanskje med et håp om å kopiere triathlonkompis Kristian Blummenfeldts bragd fra 2011, da han distanserte Ferdinand Kvan Edman og tok juniorgullet i terrengløp som 17-åring. Det skjedde altså ikke, men Casper tok en råsterk medalje og sikret kanskje plass på nordisklaget. Det samme gjorde antakeligvis vinnerens klubbkamerat Stian Bekkevoll som kan føye nok et sterkt terrengløp under beltet. Det ble ikke gull som i Trondheim, men både feltet og prestasjonen var nok sterkere denne gangen.

Bare en bergensmedalje i juniorklassene, men det ville vært småskandaløst om det ikke ble minst en til i kvinnersenior. 7 av 11 løpere var fra bergensområdet og Kirsten Marathon Melkevik dro mesteparten av løpet. Det gjorde hun bare for å bli slått av Marthe Katrine Myhre med knapp margin. 7 fra Bergen, men gull til østlandet og Vidar. Om den duellen vippet i disfavør Gular, så vippet kampen om bronsen helt klart i favør Gular. Eli Anne Dvergsdal hadde beste etappetid på langetappen under årets Ask-stafett, i dag slo hun forhåndsfavoritt og EM-deltaker Runa Falch og tok dermed sin første NM-medalje.

For første gang på lenge hadde Bergens Tidende gitt friidretten spalteplass foran helgens NM. Bergens største avis lanserte den 7. duellen mellom Marius Vedvik og Sondre Nordstad Moen denne sesongen. De oppmøtte var spente. Er Vedvik ovenpå igjen etter en tyngre periode? Drar han nytte av hjemmebane? Hva med terrengspesialisten Bugge? Ingen av spørsmålene var nødvendige. Etter å ha vært en liten gruppe en stund, stakk Sondre Nordstad Moen i fra i en av nedoverbakkene av alle steder, og økte deretter forspranget hele veien. Som Tjørnhom i juniorklassen var Moen utilnærmelig, og hadde stålkontroll på NM-gullet. Vedvik havnet etterhvert i kamp med Ørjan Grønnevig og en råsterk Hans Kristian Fløystad om de øvrige medaljene. Fløystad følte seg nok spurtslått av en vestlending en gang for mye denne sesongen allerede, og var bunnsolid i avslutningen. En velfortjent sølvmedalje til Tjalve og Fløystad, og en ny NM-medalje til Marius Vedvik på 3. plass.

Dermed er terrengsesongen i gang, og gamperne vestpå har omsider fått vist hva de mener med terrengløp. Et sugende jordet i ekte bergensvær, blir det bedre enn det?

Maktdemonstrasjon i Fana

Det er en helt særegen stemning over det når det bys opp til duell i Bergen. Da speaker telte ned til start, var det ingen som helst tvil om at alle som en, både publikum, løpere og speaker, var usedvanlig spente på utfallet av Duellen.

 

I 2013 tangerte Marius Vedvik, Erik Hovlandsdals rekord i Knarvikmila. En rekord Hovlandsdal satte etter å ha spurtslått Vedvik året før. Noe tidligere i fjor hadde Hovlandsdal også spurtslått Vedvik i et annet tett oppgjør, i Frikarusellen, men denne gangen ble det 2. og 3. plass på de to, etter Mulugeta. Da Marius Vedvik stilte opp, og tangerte Hovlandsdals løyperekord, også i BFGs vinterkarusell, allerede da var bordet dekket. Det måtte bli en ny duell mellom de to, og med så gode løpsforhold som man kan få i begynnelsen av mars, var de oppmøtte enige om at vinneren etter all sannsynlighet ville stå igjen med løyperekorden.

 

Diskusjonen før start gikk høyt og lavt. Hvor fort kunne det løpes i dag? Enkelte turde å gjette på tider helt ned mot 15.10, altså en 20 sekunders forbedring av den gamle rekorden.

 

Oppskriftsmessig var det Marius Vedvik som tok kommando fra start. Det var ingen tvil om at både han og Hovlandsdal var klar over at det måtte bli slik. Vedvik skulle dermed gjøre sitt tredje forsøk på å løpe fra Erik Hovlandsdal i samløp. To ganger hadde Hovlandsal holdt følge, og to ganger hadde Hovlandsdal vunnet i suveren stil på de siste hundre meterne, og etter de første hundre meterne av dagens løp så også Hovlandsdal særdeles komfortabel ut. Da løperne hadde lagt ut på flyplassvegen, kunne tilskuerne rusle nedover mot målområde, og bare vente på spurten. “Litt spesiell innspurt i denne løypen, kan det være en mulighet for Vedvik?” 

 

Drøye 12 minutter etter start, kunne man føle på stemningen at noe var i gjerdet. Det var en nesten nervøs stemning blant publikum, som visste at avgjørelsen var nær. 

 

I det klokken passerte 14 minutter ble det plutselig hevdet at en skikkelse kom over broen noen hundremeter fra mål, men bare en. Etter en rask kikk på klokken kunne de oppmøtte slå fast at det sikkert bare var en syklist, eller en ivrig tilskuer. Det gikk noen sekunder før man så tydeligere hva det var, og jammen var det ikke en hvit Gulardrakt som kom løpende. Stemningen røpet det smått sensasjonelle i løpets utfall. Man visste jo at Vedvik var bunnsolid, og at det på papiret var 50/50 hvem som skulle ta seieren, men Erik Hovlandsdal har vanligvis fremstått så overbevisende når de to har møttes, at man vanskelig kunne se for seg et annet utfall. Men da hadde man ikke regnet med at Vedvik skulle løpe næremere minuttet fortere enn for bare noen uker siden. For mens Hovlandsdal overgikk selv de dristigste forhåndstipsene med sine 15.05, løp Vedvik en tid som overgikk både løyperekorden i Knarvik og ikke minst i den langt lettere Frikaruselløypen. De kan prøve de som vil, men det er ikke mange som gjør et 14.43-løp i den løypen etter Marius, i hvert fall ikke tidlig i mars. 

 

Med det er det bare å gjøre seg klare for å KM terrengløp som følger om ikke lenge. I år får vi den etterlengtede duellen mellom Vedvik og Hovlandsdal også i terreng. Vedvik har i dag vist at han er i stand til å løpe fra i front, men den kortere distansen bør tale i favør tittelforsvarer, Hovlandsdal. Så er spørsmålet hvem som tåler de seige jordene på Stavollen best, jordene som til høsten også skal huse NM. Det går også et vagt rygte om at Magnus Sirnes Hjellum dukker opp på Stavollen, et nytt storoppgjør er med andre ord på trappene allerede om kort tid. 

 

Vi avslutter med dagens seiersquote:

“Trening hjelper”

– Marius Vedvik

UM er i gang

UM er i gang, men gamperne skal ikke i ilden for første gang før i kveld. Frafallet til årets UM er stort, fra før visste vi at Henrik Gravdal jobber med å komme seg etter sykdom, Erlend Sørtveit har jernmangel, Jørgen Austvik er ute til august og i går ble det klart at “man of the winter”, Stian Aarvik, sliter med en betent fotbue, og satt dermed ikke på flyet østover. Blant de gjenværende er det hovedsaklig BFGs jenteløpere som må stå frem på distanse, når det er skarve 3 gutter som er til stede på Thon Hotell Oslofjord. Vegard Albrigtsen jakter på respektable 2.05 på 800m, Andreas Jensen jakter på pers på 1500m og utbryterne ser sitt snitt til å debutere for sesongen under helgens 1500m. På jentesiden stilles det langt sterkere, og medaljehåpet lever i samtlige jenteklasser fra 15 til 17. 

 

Allerede i kveld er det lov å håpe på medaljer, i hvert fall i de to yngste jenteklassene. Ingvild Myking er en av to som skal kjempe om gullet i J15, mens Renate Lie jakter på å revansjere fjorårstapet mot Mari Drabløs. Begge deler lukter tette spurtoppgjør lang vei. I J17 må BFG sette sin lit til Elina Drivenes, som i form, kan blande seg inn i medaljekampen også hun.

 

På 800m i G16, er det nok for mye og for langt å håpe på at Vegard Albrigtsen skal hevde seg mot Thomas Jefferson Byrkjeland og Daniel Nikolai Pedersen, men et sterkt felt kan fort bety en sterk tid for Vegard. 

 

Det er først i morgen at det virkelig blir moro for tribunesitterne i Bærum. Når helgens maratondistanse, 1500meter (ikke mye til maraton, men men…), står på programmet. Det er ikke mye til gampere på denne distansen heller, så det blir opp til de resterende distanseløperne i klubben å levere. Ingvild Myking er en klar gullkandidat også her, mens Renate Lie også her er avhengig av å slå Mari Drabløs for å forbedre fjorårsprestasjonen. I samme klasse skal Linn Seliussen gjøre sitt ytterste for å forsvare bronsemedaljen fra i fjor. I jenter 17, har vi derimot fjorårsvinner Eline Myking til start. Eline har så langt i vinter vist gnistrende form, både kapasitetsmessig og ikke minst spurtmessig. Allerede har en rekke løp blitt avgjort på de siste 100 meterne i Leikvanghallen denne vinteren, nå står kjempehallen i Bærum for tur. Men Eline blir ikke alene i Gneistdrakt på startstreken. Ingrid Næss Johansen håper å hente frem sin beste form i vinter, og kan i så tilfelle også være med å kjempe om medalje i morgen. Den største utfordringen i denne klassen, er antallet på medaljekandidatene. Bare Gneist i seg selv har tre. Anna Serine Røssland har blant annet for første gang løpt fortere inne enn ute denne vinteren, og etter to ukers treningsleir på Lanzarote burde det vært duket for hennes førtse medaljekamp innendørs. Røssland står likevel som det største usikkerhetsmomentet, da hun står over dagens 800m pga sykdom, og det er enda uvisst om det i det hele tatt blir start på morgendagens 1500m.

 

I gutter 16 skulle vi gjerne sett nok en duell mellom Thomas Jefferson og Henrik Gravdal, men Henrik er hjemme, og det blir opp til Andreas Jensen og Vegard Albrigtsen å representere BFG. Jensen kommer neste rett fra treningsopphold i Lanzarote, og har sannsynligvis perset i antall kilometer på en uke, og det med god margin. To perser kan være innen rekkevidde.

 

Blant de eldste juniorene, finner vi to BFGere. Begge kommer fra et nylig opphold i Monte Gordo, og gode tider står på tapetet når møter til start denne helgen. Feltet ligger an til å bli tettere enn på lenge, med 10-12 løpere innenfor like mange sekund på forhånd. Raskest av samtlige har Kristian Tjørnhom vært. Tjørnhom har ligget å trent i varmen frem til i dag og kommer dermed rett fra Portugals sørkyst til hovedstaden i kveld. Han får tøff konkurranse, fra blant andre Sigurd Blom Breivik og Mathias Berntzen Engevik, men etter å ha spurtslått Magnus Sirnes Hjellum under en syreøkt i Portugal, har Kristian feid all tvil til side, han er favoritt. For med uttalelser som “Eg skal knuse Hjellum i terreng”, har Kristian satt standarden, både når det gjelder morgendagens begivenheter, og når det gjelder deltakelse i terrengløp.

 

Til slutt må vi rette en offisiell gratulasjonsmelding til vår mann i Los Angeles. Aleksander Lie fyller 18 år i dag, og utbryterne vil hedre Aleksander ved å legge dagens lunch til Burger King.

1500meter pingvin

Det var en lang dag i Leikgvanghallen. Det hele startet klokken 10, men ikke før klokken bikket 16.30 startet de første 1500metrene. Der fikk vi harde dueller mellom ungdommen, og Gneists fremtidshåp på distanse, Andre Seliussen, tok hjem prisen for løpets mest offensive løper. Løper ble kronet med seier, pers (4.46) og mye melkesyre for 13 åringen. 

 

Etterhvert skulle også de eldre løperne ut på tur. Først ut var jentene. Startstreken var som vanlig dominert av BFG-jenter, i dag som representanter for moderklubbene. Eline Myking stod kanskje som den største favoritten på forhånd, etter en bunnsolid vinter, og med en dødelig avslutning visste de øvrige at fjorårets UM-vinner innendørs ble hard å slå. Men Eline hadde arbeidet som funksjonær siden 10.00 i dag, og ble allerede satt helt ut av det som kunne se ut som en kombinasjon av nerver og utmattelse. Fra start var hun likevel med. Det dannet seg en gruppe i tet, bestående av fenomenet Ingvild Myking, Ingrid Næss Johansen, Hanne Steinstø og den utmattede Eline Myking. Det var minste-Myking som stod for farten, vel vitende om at hun vanligvis har den største kapasiteten, men Haugesund-jenten, Steinstø, var den første som virkelig turte å gå for seieren. Ingrid Næss måtte gi tapt, og også Mykingx2 måtte gi noen meter. Det hentet derimot Ingvild inn på den siste runden, og også Eline fightet seg forbi Steinstø mot slutten. På et tidspunkt så det ut som om Ingvild hadde avgjort, det var før Eline satte inn gullspurten. Med 60 meter igjen, slo omsider turboen inn, og jenten man var usikker på om maktet å starte løpet viste kvaliteter av ypperste klasse. De skal trene hardt de som skal slå Eline på oppløpet denne sesongen.

 

Etter tettrioen fulgte Ingrid Næss Johansen som lenge var med tetgruppen, Anna Serine Røssland gikk rett fra sykesengen til konkurranse og hadde ingen problemer med å ta til takke med 5.08 i dag. Deretter fulgte en vintertung Linn Seliussen som tradisjon tro har en noe tung vinter, men når hun etterhvert reiser til varmere strøk med gamperne venter årets første fartsøkter, og med fartsøktene følger nok også resultatene etterhvert.

 

Noen ting slutter aldri å fascinere. En maskin på haugevis med tonn kan lastes med mennesker og sendes opp i luften, og en 14-åring fra Sandnes kan distansere samtlige av sine eldre konkurrenter på 1500m. Jakob Ingebrigtsen slo natuligvis til igjen i dag. I karakteristisk, respektløs, stil, gikk han ut i rygg på sin 3 år eldre konkurrent Marius-Emil Salvanes. Mens Salvanes la ned en manns arbeid for å holde farten, så lillebro-Ingebrigtsen uberørt ut i 6,5 runder, før han hentet frem en uslåelig avslutning og tok hjem heatseieren med 6 sekunder. Vinnertiden på 4.05 innendørs er intet mindre enn råsterkt, og la definitivt press på løperne i eldsteheatet

 

Til start i dagens siste heat, kom det løpere både fra Stord, Gular og fra BFGs skogstropper. Gamp var naturligvis møtt opp for å følge sine friske utøvere, og spenning ble det. Det var Gularløperne som hadde høyest ambisjoner fra start i dag, Odd-Anders Grimsbø og Håkon Kolstø dro med seg Stian Aarvik og Lars Lunde på en 62-åpning på de første 400m. Med Grimsbø i tet fulgte de opp åpningen, og det skulle gå omtrent 800m før de bikket over 4.00-skjema. Nå måtte Håkon Kolstø slippe, og det ble et vakuum fra 17-åringene opp til sin eldre konkurrent. Stian Aarvik tok på seg oppgaven med å tette luken, men klarte aldri å hente alle de nødvendige meterne. Lunde derimot har visstnok lagt ned et solid antall kilometer etter sykdomsplagene i høst, og da det virkelig dro seg til så Stordabuen sitt stikk til å vise seg frem. På den nest siste runden passerte han sin lokale rival i Stian Aarvik og tok opp jakten på Grimsbø. Med et velkjent rykk med 200m igjen måtte Stian melde pass, og det gikk ikke lenge før også Grimsbø skjønte at Lars ble for sterk. Med dagens eneste avslutning som kunne matche Jakob Ingebrigtsen, ble han også den eneste som matchet 14-åringen tidsmessig. 4.04 ble dagens sterkeste resultat, og Lars kan puste lettet ut over å holde unna for Jakob, enn så lenge.

 

Videre på listen fikk vi Stian Norheim, som leverer oppløftende innendørsresultater med 4.22, Terje Simmenes på 4.24 og Steffen Boga kan slippe et lettelsens sukk etter å ha sneket seg under 4.30, med sine 4.29.77. Verdt å nevne er det også at Gamps Tertneselev og Gneister/BFGer Jens Larsen Åstveit løp taktisk godt i Jakob Ingebrigtsens heat. Jens ble nummer 3 i heatet, og med 4.14 er han under jr. NM-kravet for første gang i karrieren.

Rekordrask karusell

Over et år er gått siden Erik Hovlandsdal satte den inneværende løyperekorden i den moderne vinterkaruselløypen. 7. januar presterte han 15.30. Løpet før der, løp Lars Lunde inn til juniorrekord på 15.59. Dette var den 17. desember.

 

I dag. 27. januar 2014. Løp Marius Vedvik 5km. Det gjorde han fortere enn noen andre har gjort denne vinteren, også fortere enn Erik Hovlandsdal. Hadde Marius løpt ett sekund fortere, hadde han også slettet Hovlandsdals 15.30 fra rekordbøkene. I stedet kommer Gulars sterkeste langdistanseløper (Ja, han er til og med sterkere enn sponsorkongen med barnevogn) til å stå ved siden av Norna-løperen på rekordlisten. Den generelle mosjonist vil nok ha vært storfornøyd med forholdene i dag. Det var tørt og ikke kaldere enn man må forvente i slutten av januar. Dem som hadde ambisjoner om å løpe fort derimot, de merket den kalde vinden som alltid truer langs flyplassvegen. Ikke fullt så kraftig som for 3 uker siden, men fremdeles sterk nok til at en god rygg absolutt var å foretrekke. Langs den åpne løypen er det ingen ly for vinden. Tøffe forhold til tross løp altså Vedvik på 15.30, men vel så gledelig var det at de oppmøtte ikke måtte vente lenge på nummer 2. Eller 3. Eller 4 for den saks skyld. Rett nok var det 24 sekunder før Espen Roll spurtbeseiret Stian Aarvik og Alexander Skeltved, men 24 sekunder er vesentlig mindre enn hva man ville forventet i fjor vinter, og kanskje også i sommer. Med 15.54 ble det rekord for Espen, og med 15.57 brøt Stian 16.00-forbannelsen som har hengt over ham i over et år. 

 

Det var en betuttet Aarvik som vandret hvileløst omkring i målområdet de første 10-15 min etter målgang. Espen hadde 15.57 på sin klokke, og Stian var nok klar over at han var 3, kanskje 4 sekunder bak i mål. Altså skulle tiden vært god, men like over 16. Etter å ha lest resultatlistene, er det nok en annen Stian som vandrer rundt i Aarvik-heimen. Omsider er barrieren brutt, og det like etter fantomløpet på 3000m innendørs. Det store spørsmålet nå, er hva som blir neste mål for Stian. Etter å ha jaktet på 15-tallet i et år, er det kanskje løyperekorden som er den nesten barrieren for Stian.

 

Det er også et innendørs NM under oppseiling. Hvordan det ser ut for Erlend Sørtveit er usikkert. Erlend har jernmangel, ikke verre enn at han løper 16.44 på 5km, men ikke bedre enn at han er et godt stykke unna vinnerløpet han hadde i karusellen tidligere. Enda verre ser det ut for Jørgen Austvik, som stod på sidelinjen med krykker under dagens karusell, vel vitende om at det gjerne går 4 uker, om ikke mer før han er tilbake i løpeskoene. Den siste som i utgangspunktet var påmeldt NM av gamperne, Espen Roll, ser derimot ut til å være i storslag. Hvor fort løper han på 3000m etter å ha slått 8.42-løperen Aarvik over 5km i vind, og etter å ha gjort drajobben i 4km? Og ikke minst, kan Stian Aarvik, som meldte seg på NM i siste liten etter Norna-lekene, presse U23-klubbrekorden innendørs ytterligere ned?

 

Alt dette kan Gamp undres over, mens han sykler fortvilet på spinningsykkelen på Fana med sin vonde akkilles. Samtidig som han kan glede seg både over dagens trimufer, og over kondis sin liste over 2013s 30 beste 5km-tider når alder er tatt i betraktning hvor han har både det ene og det andre kjente navnet bak seg på listen.

Dagens mann

Publikum valgte feil dag å stille opp på denne helgen. I Leikvanghallen i dag var det nesten gilsne tribuner i motsetning til gårsdagen, men det var dagens 3000 meter som bar på størst underholdningsverdi denne helgen. Også i dag var feltet noe mindre enn ventet, men i dag stilte hele 14 av de 23 påmeldte, og sørget for et langt mer fyldig og solid felt. I tillegg til de 14, stilte Tomas Jack James Skjæråsen opp som hare.

Feltet var delt i to. I det første heatet staret de antatt sterkeste seniorherrene, mens det andre feltet stilte de eldre seniorer sammen med jentene, men om guttenes heat i går ikke klarte å skille seg ut fra jentenes hva spenning angår, var det i dag ingen tvil om hvilket løp som var mest spennende.

Med 11 mann på startstreken måtte feltet stille på to rekker i den trange hallen. Og som ventet var det Skjæråsen som tok kommando. Den tidligere Vareggløperen gjorde jobben de første 1000, og passerte i overkant av 2.50 etter 5 runder. Fremdeles var det et nesten samlet felt i tet anført av Jonas Lurås Hammer, foran Eivind Øygard, Stian Aarvik, Gustav Iden, Jørgen Austvik og overraskelsesmannen Sondre Øvre-Helland. Det vil si, for dem som har observert gampernes treninger den siste tiden var Øvre-Hellands tid kanskje ikke en like stor overraskelse.

Etter å ha blitt eskortert gjennom åpningsrundene var det på tide å sette farten selv for Hammer i tet, og han opparbeidet seg raskt en luke til de øvrige. Herfra var det Eivind Øygard som førte an hovedfeltet, og løp klokkejevnt, fremdeles med de nevnte 4 på hjul.

Til publikums store begeistring, ble det satt skikkelig fart i feltet, og Gamp, på sidelinjen med en akillesskade, pustet lettet ut for hver runde hvor utøverne hans klarte å karre seg med feltet. Etter hvert måtte Helland slippe, men 1500-passering på 4.22 i 3000-debuten er godkjent for Vikingløperen som den siste tiden har sluttet seg til gamperne i skogen. Også Gustav Iden måtte slippe, og overraskende nok skulle den gjennomtrente triathleten få det enda tyngre enn Øvre-Helland.

Det var nå Hammer i tet etterfulgt av 3 mann, men da løperne begynte å ta igjen de øvrige i heatet med en runde, stilte det ytterligere krav til konsentrasjon, taktisk tenkning og ikke minst gjenværende ressurser. Jørgen Austvik klarte akkurat ikke å forsere Stian Norheim og Aleksander Meyer før de tre forfølgerne gikk inn i en sving, og vips var også Austvik hektet av toget. Austvik gikk dog ikke på noe smell og kjempet sterkt videre på egenhånd uten å tape veldig mye mer.

Med noen runder igjen begynte også avstanden opp til Hammer i tet å krympe. På sidelinjen stod trenere og andre å gispet over 17-åringen (vi teller aldersklasse og ikke faktisk alder, han er enda ikke fylt 17), som hang som en klegg på Eiving Øygard i jakten på Lurås Hammer. Gamp skrek høyere og høyere for hver runde, og da Stian hang på med to runder igjen var det ingen tvil om hvor dette tok veien. Han fulgte også med på fartsøkningen til Øygard på den 14. runden, og først på den aller siste runden måtte Stian gi noen meter til sin langt eldre konkurrent. Da hadde de to nesten hentet hele forspranget til Jonas Lurås Hammer som klarte å ta seg sammen og forsvare seieren med 2 sekunder. 8.38 ble dagens vinnertid, en absolutt respektabel tid. Det samme kan sies om Eivind Øygard på 2. plass med 8.40, men når 17-år gamle Stian Aarvik følger like etter med 8.42 er det ingen tvil om hvem som er dagens mann. Det er fremdeles innendørs, men Stian har allerede overgått legendariske Knut Kvalheim fra samme alder, i løpet hvor han tok tredjeplassen i løpet, samtidig som han ryktes å klatre inn på 3. plass på verdensstatistikken denne sesongen. Nå gjelder det bare for Stian å unngå skader, slik at han kan følge opp med en enda sterkere utesesong enn i 2013.

Det blir vanskelig for de øvrige i 97-årgangen å unngå dette gliset under UM i Haugesund til sommeren.

På 4. plass skulle vi hatt Jørgen Austvik på en tid rundt 8.50, men med 150 meter igjen måtte Austvik kapitulere. Årsaken var det som sannsynligvis var en kjempestrekk i leggen. Det lang tid før Jørgen Austvik til slutt ble hjulpet på beina og ble hjulpet ut av banen. Dermed var det Sondre Øvre-Helland som jobbet seg inn til 4. plass og debuttiden 9.02.00. Dette etter å ha hentet Gustav Iden som med 9.09 priset seg lykkelig over at Austvik måtte bryte, slik at Norna-Salhus, som skullle stille mannssterke og jage gamperne ut av topp 5, klarte å karre seg inn på en 5. plass, rett nok fremdeles slått av en BFGer og to av Gamps elever.

I det påfølgende heatet var det Rebekka Hilland som debuterte på 3000m på bane, i hvert fall på norsk jord. Det endte i sterke 10.07, men også her var det en ungdom som var den største attraksjonen. Denne gangen dreide det seg om 15-år gamle Ingvild Myking. Det var ingen overraskelse at den bittelille jenten med det usannsynlig lange steget løp på 10.17 Det er faktisk et sekund bak persen fra utendørssesongen, men det er alltid like fascinerende å følge med på hvordan en så liten jente kan løpe så lett og så fort. I år kan også jenten som ville vært en av stjernene på fjorårets Kollenlag endelig være med til hovedstaden i mai.

Hva guttas Kollenlag gjelder, så er det vel neppe noen som gleder seg til å møte Stian Aarvik opp Besserud når han i år ikke befinner seg i konfirmasjonsbesøk under stafetten.

Avslutternes dag i Leikvang

På en dag hvor halve feltet stod oppført med DNS i resultatlisten, var det de beste avslutterne som skulle hente hjem heatseierne blant både guttene og jentene. For det var slik at det hovedsaklig var et heat på guttesiden hvor alle de sterkeste guttene over 15 (inkludert senior) løp, og et hvor alle jentene over 15 løp.

Dette kunne vært et eget heat i dag, men det er altså bare noen av dem som ikke stilte til start. (Det gjelder ikke Aarvik og Skjæråsen)

Det var guttene som var først ut. De 9 deltakerne var delt i to heat, med 4 i det første. Det var gamperne Jørgen Austvik og Stian Aarvik mot Lars Lunde og Tom Skjæråsen. Og Austvik gikk offensivt til verks. Han førte an åpningsrunden på 29 sekunder, ikke raskere enn det burde være, men ikke seinere enn at det kan forsvares midt i januar. Han gjorde jobben i 600m, og passerte 600 meter på 1.30. Med hele feltet fremdeles i ryggen, var det definitivt den sterkeste spurteren som kom til å avgjøre. Austvik er vanligvis sterk innendørs, men mangler gjerne noe på slutten. Tom Skjæråsen er hurtig, men hvordan var formen etter bare 2.04 på romjulsstevnet? Lars Lunde er en naturlig spurtkonge når han er i form, men hvordan var formen etter bare 1 måned med full trening etter et lengre skadeavbrekk? Og hva kunne Stian Aarvik utrette? Løperen med den svakeste persen, men kanskje med den beste formen om dagen.

Det var Lars Lunde, som i kjent stil, satte inn et støt da klokken ringte, men ikke råere enn at Tom Skjæråsen fulgte hakk i hel, med Austvik og Aarvik fremdeles greit med. Men det var ingen som kunne utfordre stordabuen, verken på bortre langside eller på oppløpet. Nærmest var Tom, men selv etter å ha meldt overgang til Norna-Salhus kunne han ikke true Lunde. Han kunne derimot øke forspranget til Austvik og til slutt kom alle fire som perler på en snor med ett sekunds mellomrom fra 2.00 på Lunde, til 2.03 på Stian Aarvik, som bekreftet formen ved å løpe innendørspers.

Etter at Stian Norheim hadde spurtslått Aleksander Meyer i en opphetet duell i det andre gutteheatet, var det duket for jentenes løp. Dette skulle vise seg å bli dagens tetteste felt lenge, men på den sisterunden ble det mer vann mellom båtene. På den første runden var samtlige i feltet tett samlet, med unntak av Anna Serine Røssland som denne vinteren har trent med sin bror etter at Jan Fjærestad gav seg som trener i BFG i høst. Anna Serine måtte slippe allerede etter 50 meter, men en runden senere hadde hun kontakt igjen. På de to neste rundene lå feltet samlet i en tett gruppe. Først ved passering 3 runder sprakk det ordentlig opp. Noen var godt slitne og måtte sakke akterut, mens Amalie Lekva og Eline Myking knapt hadde begynt. For nå gikk det unna. Lekva var ute etter seier på Nornas eget stevne, men Myking ville ikke gi seg uten kamp. Målfrid Pettersen Lunde fra Fana forsøkte desperat å følge med Røssland tett på hjul. Gjennom siste sving var det fremdeles Lekva i tet med Myking helt oppe i ryggen. Røssland hadde nå passert Målfrid og forsøkte å ta opp jakten på de to i tet. Men det var en håpløs oppgave å hente inn de to. Inne på det korte oppløpet satte Eline Myking inn et forykende taktomslag og da kunne selv ikke Lekva svare. Eline er i det stabile hjørnet for tiden og vant på identisk tid med det hun løp på under romjulsstevnet , 2.23.91.

Deretter fulgte Lekva på lav 2.24, med Anna Serine Røssland på 3. med en solid pers, 2.26 er pers med 3,5 sek og innendørs pers med nesten 7 sekunder for jenten som endelig lyktes i et innendørsløp.

I morgen er det klart for stevnets morsomste øvelse, 3000m. En kan håpe på et mindre mannefall enn i dag, men etter det Los Gampos er kjent er verken Andreas Iden eller Erik Hovlandsdal aktuelle i morgen. Stian Aarvik derimot har persen sin fra nettopp Nornalekene og jakter på en forbedring av den i morgen, kanskje morgendagens mest spennende løper.

Gamperne har flyplassvegen fremdeles

Med et klart flertall på startstreken, starten gamperne denne gangen uken med å bite sterkt fra seg langs flyplassvegen. Noen gikk så langt som å hevde at vinneren, Stian Aarvik, ville ha utfordret bestetiden denne vinteren om det ikke hadde vært for den beinharde motvinden som møtte løperne på tilbakeveien. 

 

Gutta som brøt med gamperne i høst hadde på forhånd utfordret gamperne, men for en skadeplaget Ole Martin Røssland var det bare å konstatere at Andreas Iden ikke fungerte på topp etter helgens sykdom, mens Røssland selv syklet rundt med en plagsom beinhinne. En som ikke lenger er skadeplaget er Jørgen Austvik. Austvik ble rett nok slått av en triathlet fra Ask, men løpet var ellers ikke noe å være flau over for BFGs beste 1500m-løper i 2013. En pekepinn på forholdene fikk vi kanskje også da Erlend Sørtveit løp inn til 16.30, 16 sekunder saktere enn sist løp. Hva ville Aarvik sin tid blitt om vi trekker fra 16 sekunder? 

 

Hjemme i sofaen satt Gamp å brisket seg etterhvert som resultatene tikket inn. Sannsynligvis tok han seg en 2 timers seiersrunde i skogen før han trakk seg tilbake i godstolen. “De tulligene må ikke tro at de kan bryte ut, for så å slå oss på 5km gate i begynnelsen av januar”, kunne han tenke selvsikkert om løperne som hadde trukket ut av skogen. Utbryterne selv var derimot ved godt mot. Av erfaring visste de at januar tradisjonelt sett kanskje er gampernes sterkeste måned. Det er nå de viser seg frem og skaper forventningene til sesongen som skal komme. Utbryterne på sin side tar det hele med knusende ro, vel vitende om at de ikke er på sitt beste før om 7 måneder enda. Og når sesongen summeres opp i oktober er det nok bare de veldig spesielt interesserte som husker vinterens 4. karusell. Det som derimot kanskje huskes, i hvert fall når innendørssesongen skal oppsummeres, er Norna-lekene som følger kommende helg. Gamperne stiller mannssterke, det samme ryktes arrangørklubben å gjøre, og når også gasellene fra Kristiansand kommer på besøk blir det et av vinterens mest solide innendørsfelt på 3000m. Der vil Andreas Iden jakte sin revansje mot gamperne, men Stian Aarvik holdes nok som BFGs sterkeste kort også denne gangen. Stian har faktisk persen sin fra det tilsvarende stevnet i fjor og årets januarform minner absolutt om fjorårets.

Tour de romjulsstevnet

Sofasitterne ergret seg over den håpløse tour de ski-arrangøren i Oberhof, men i Bergen visste man råd. De snartenkte satte seg bak rattet og tok turen til Leikvang. Der kunne de observere gampere i tøff kamp med både triathleter og øvrige i kampen om den jeve tour-seieren. 

 

Første etappe gikk av stabelen klokken 13.50 og strakte seg over 800 meter, altså 4 runder i innendørshallen. Gamperne sendte sine sterkeste kort for å hente hjem seieren under sitt eget stevne. Klubbens beste 800m-løper, Henrik Gravdal, har slitt med skade, det samme har både Gamp og Jørgen Austvik. De to sistnevnte stilte likevel til start.

 

800meteren ble en jevn og tøff affære. Det var Espen Roll som tok kommandoen. Roll fikk sitt banegjennombrudd denne sesongen, og har levert på løpende bånd helt siden stafettsesongen i vår. Han gav heller aldri fra seg ledelsen sin i dag og kjempet seg inn til seier på åpningsetappen. 2.01 på 800m er godt innendørs, det overgikk i hvert fall både Jørgen Austvik, Erlend Sørtveit og Tom Skjæråsen. Forhåndsfavoritt, Tom Skjæråsen, endte på en 3. plass, og gav seg som ventet etter 1. etappe. Det samme gjorde Mikal Iden etter å ha blitt slått med 7 sekunder av lillebror Gustav, som for leverte godt med 2.03. 

 

Blant forhåndsfavorittene var det naturligvis Roll som seilet opp som favoritt, men hvor mye hadde seieren kostet? Her var det ingen bonussekunder å hente, og etter en jevn 800m ble derfor 1500m helt avgjørende. Kanskje hadde Erlend Sørtevit litt igjen etter sine 2.05 på 800m? For ikke å snakke om Gustav Iden, som hang overraskende godt med etter 800m. Sammen med Roll og Austvik (disse tre var også topp 3 i sammendraget på dette tidspunktet) så han ut som en av de tre som kunne kjempe om seieren. Gamp var kjørt av etter manglende fartsressurse, kanskje ikke så overraskende etter å ha slitt med skade den siste tiden, mens Stian Aarvik fremdeles figurerte som en dark horse på 4. plass drøye 2 sekunder bak Roll. Med rykter om en Aarvik som herjer på trening i skogen for tiden i bakhodet, var det kanskje grunn til å frykte gutten som forhåpentligvis ikke kjørte moped til Leikvanghallen. 

 

Etter en jevn 800m, hvor mange fremdeles lå på skuddhold, skulle styrkeprøven avgjøres klokken 14.30 med 1500m. Det var ingen jaktstart, og heller ingen monsterbakke, men det hersket liten tvil om at det var de hardeste som kom til å stå igjen til slutt. Hvem kunne klare å mobilisere etter 800m? Hadde noen holdt igjen på 800m? Det var flere spørsmål en kunne stille seg under den psykiske krigen som pågikk mellom etappene. 

 

Da starten gikk var det nok flere usikre løpere i feltet. Hvor mye har jeg igjen? Holder jeg 1500 meter? Hvor mye har de andre igjen? En som ikke holdt i 1500 meter var 800-vinner, Espen Roll. Var det 800meteren som hadde kostet for mye? Uansett var det ikke mer å kjøre med for flyplassarbeideren. Dermed var plutselig Jørgen Austvik sammenlagtleder, og med den klart sterkeste 1500-persen var så han med ett veldig farlig ut. Nå var det Gustav Iden og Stian Aarvik som måtte angripe, og det skulle vise seg at det var disse tre det skulle stå mellom. Erlend Sørtveit hadde ikke mer å kjøre med, og Gamp hadde heller ikke krefter til å kjempe om etappeseier. Det var Austvik vs Iden vs Aarvik om både sammenlagtseier og etappeseier. Og avslutningen skulle vise seg å bli uhyre jevn og spennende. Man skulle tro at en gjennomtrent triathlet skulle tåle en slik tour best, men da hadde man ikke regnet med kilometerantallet som gamperne hadde bak seg. Det var Austvik og Aarvik som gjorde opp om seieren, og Aarvik fikk det ene drøye og nødvendige sekundet til Iden som gjorde at han hentet inn forspranget. Men to sekunder på Austvik ble for tøft. Austvik endte opp som etappevinner, sammen med Stian Aarvik da begge to klokket inn på 4.12.91  Dermed var det Austviks fartsressurser som ble avgjørende, og det var første etappen som viste seg å bli skjebnsevanger for Stian Aarvik. 

 

Dermed så topp 5 i mini-touren slik ut:

1. Jørgen Austvik

2. Stian Aarvik

3. Gustav Iden

4. Erlend Sørtveit

5. Jens Larsen Åstveit

 

Du lurer kanskje på hvor utbryterne ble av? Svaret er som følger:

Det viste seg at beinhinne og legger ikke var i stemning for tartan og piggsko enda. Dermed kruste de rundt på grusvegene i Hordnesskogen til mosjonistenes store forferdelse. På vei ut av skogen kunne de dog legge planen for 2014s første konkurranse. 6. januar utfordrer de gamperne på gampernes egen hjemmebane langs flyplassvegen. 5km står på programmet og det forventes at gamperne stiller med sine sterkeste menn for å forsvare toppen på resultatlisten mot utfordrere som ikke har løpt lenger enn 75min sammenhengende i hele vinter, og som kaller 2minuttere for langintervaller. Står gampernes ære på spill?

Rivalisering

Mye er splittet i Bergen denne høsten. Det er opptil flere som har bestemt seg for å undersøke om gresset er grønnere på en annen side. Dette medfører ikke nødvendigvis klubbytte, selv om det i enkelte tilfeller også medfører dette. Ved klubbytte knyttes det gjerne enda sterkere følelser til skiftet. Den andre formen for skifte (vi får kalle det, det), er skifte av trener innad i en klubb. Dette virker da uproblematisk? Det er det også i og for seg, i hvert fall i prinsippet. Det medfører ikke nødvendigvis noe ondt blod mellom noen, selv om også det kan forekomme dersom noen skulle bestemme seg for å være smålige og bitre. Det som derimot er en naturlig reaksjon er at partene vil være uenige. Begge vil mene at deres eget opplegg og deres egen filosofi er den beste og riktigste og begge parter vil under alle omstendigheter kjempe for å bevise det. Det fører igjen til en klar rivalisering og det skjer hver gang, nesten uten unntak enten en vil eller ikke.

BFGs mellom-/langdistansegruppe, kall den gjerne gampegruppen, var på et tidspunkt BFGs eneste distansegruppe. Gruppen ble først splittet da Hans Jørgen Sande kom inn i klubben og dannet gruppen som tidlgere på Los Gampos er omtalt som klubbens “sprintgruppe”. I år har også andre valgt å gå nye veier, delvis på grunn av uroen som var i gruppen i høst, delvis på grunn av andre ting. Samme hva årsakene var, så er det en tydelig rivalisering mellom gruppene. Det var også tilfellet mellom gamperne og sprinterne i årets sesong. Dette gjaldt først og fremst på jentesiden, da det stort sett var jenter som var “sprintere”. Ingen av “rivalene” snakker om denne rivaliseringen. Det snakkes innad i gruppene om at “vi skal nok vise dem” når våren en gang kommer, men ingen tør å ta bladet fra munnen og gi beskjeden direkte til rivalen. Ingen snakker høyt om det. Ikke før nå.

For det ville forundre meg om ikke Jonas Gjesdal løper sine lankjøringer i høst og ikke en gang tenker tanken på at han vil sette Tom Skjæråsen skikkelig på plass når de møtes på 800m neste sesong. Og motsatt. Om ikke Skjæråsen tenker at han skal vise Varegg-gjengen at hans valg var riktig, og at gresset virkelig er grønnere på den andre siden, så vil jeg bli svært forundret. I BFG garanterer vi for at denne rivaliseringen finnes. Den finnnes både mellom guttene og jentene. Jentene har vært opptatt av det et helt år, mens guttene går inn i sin første vinter som interne rivaler. Etter at Los Gampos’ grunnleggere i sommer, først valgte å bryte med gamperne, for så å i høst inngå et samarbeid med en annen av klubbens distansetrenere, Johnny Ådland, er det snakket høyt og lavt om at gamperne skal settes på plass. Knapt en nedjogging er løpt i Walterhallen uten at temaet har vært på banen. Dette er en melding til Gamp og hans rekrutter: “Dere må innstille dere på å se ryggen vår, om dere ser den en gang, når dere stiller på samme startstrek neste år”. Og vi forventer å få samme beskjed tilbake. Vi venter at Gamp tar til motmæle og vrir skallen etter måter å slå utbryterne på. Måter løpere som Erlend Sørtveit og Jørgen Austvik kan hente de siste tidelene som skal til for å løpe under 2min på 800m og 4min på 1500m. Og måter de kan forbedre avslutningsegenskapene sine på slik at de unngår å se Andreas Iden fosse forbi på oppløpet gang etter gang. Og det er sånn det skal være. Rivaliseringen skal være der, og den skal pushe samtlige til å hente ut det lille ekstra for å være bedre enn kompisen. Selvfølgelig er hovedmålet noe helt annet. Også andre steder i landet bør man grue seg for å møte utbryterne, i junior NM blant annet, men det er klart det er en ekstra motivasjon å bevise at man gjør noe bedre enn naboen. Og det vil utnyttes til det fulle gjennom vinterperioden, hvor en av de viktigste faktorene tross alt er motivasjon.

Det smeller allerede i nærmeste fremtid. Det er ikke uten grunn at Los Gampos er oppe og går igjen nå i disse juletider. Juletider bringer nemlig med seg romjulsstevnet, altså årets første innendørskonkurranse på bergensk jord. Dersom skader og plager leges raskt nok for vi det første sammenstøtet allerede der. Dersom skader fortsatt rammer så frykt ikke, da vil utbryterne bevege seg ut fra sitt kjente territorie, og nærmere gampernes terreng ute på veien. Reserveduellen avholdes ved neste løpskarusell over 5 kilometer, så fremt Gamp tar utfordringen.