Rivalisering

Mye er splittet i Bergen denne høsten. Det er opptil flere som har bestemt seg for å undersøke om gresset er grønnere på en annen side. Dette medfører ikke nødvendigvis klubbytte, selv om det i enkelte tilfeller også medfører dette. Ved klubbytte knyttes det gjerne enda sterkere følelser til skiftet. Den andre formen for skifte (vi får kalle det, det), er skifte av trener innad i en klubb. Dette virker da uproblematisk? Det er det også i og for seg, i hvert fall i prinsippet. Det medfører ikke nødvendigvis noe ondt blod mellom noen, selv om også det kan forekomme dersom noen skulle bestemme seg for å være smålige og bitre. Det som derimot er en naturlig reaksjon er at partene vil være uenige. Begge vil mene at deres eget opplegg og deres egen filosofi er den beste og riktigste og begge parter vil under alle omstendigheter kjempe for å bevise det. Det fører igjen til en klar rivalisering og det skjer hver gang, nesten uten unntak enten en vil eller ikke.

BFGs mellom-/langdistansegruppe, kall den gjerne gampegruppen, var på et tidspunkt BFGs eneste distansegruppe. Gruppen ble først splittet da Hans Jørgen Sande kom inn i klubben og dannet gruppen som tidlgere på Los Gampos er omtalt som klubbens “sprintgruppe”. I år har også andre valgt å gå nye veier, delvis på grunn av uroen som var i gruppen i høst, delvis på grunn av andre ting. Samme hva årsakene var, så er det en tydelig rivalisering mellom gruppene. Det var også tilfellet mellom gamperne og sprinterne i årets sesong. Dette gjaldt først og fremst på jentesiden, da det stort sett var jenter som var “sprintere”. Ingen av “rivalene” snakker om denne rivaliseringen. Det snakkes innad i gruppene om at “vi skal nok vise dem” når våren en gang kommer, men ingen tør å ta bladet fra munnen og gi beskjeden direkte til rivalen. Ingen snakker høyt om det. Ikke før nå.

For det ville forundre meg om ikke Jonas Gjesdal løper sine lankjøringer i høst og ikke en gang tenker tanken på at han vil sette Tom Skjæråsen skikkelig på plass når de møtes på 800m neste sesong. Og motsatt. Om ikke Skjæråsen tenker at han skal vise Varegg-gjengen at hans valg var riktig, og at gresset virkelig er grønnere på den andre siden, så vil jeg bli svært forundret. I BFG garanterer vi for at denne rivaliseringen finnes. Den finnnes både mellom guttene og jentene. Jentene har vært opptatt av det et helt år, mens guttene går inn i sin første vinter som interne rivaler. Etter at Los Gampos’ grunnleggere i sommer, først valgte å bryte med gamperne, for så å i høst inngå et samarbeid med en annen av klubbens distansetrenere, Johnny Ådland, er det snakket høyt og lavt om at gamperne skal settes på plass. Knapt en nedjogging er løpt i Walterhallen uten at temaet har vært på banen. Dette er en melding til Gamp og hans rekrutter: “Dere må innstille dere på å se ryggen vår, om dere ser den en gang, når dere stiller på samme startstrek neste år”. Og vi forventer å få samme beskjed tilbake. Vi venter at Gamp tar til motmæle og vrir skallen etter måter å slå utbryterne på. Måter løpere som Erlend Sørtveit og Jørgen Austvik kan hente de siste tidelene som skal til for å løpe under 2min på 800m og 4min på 1500m. Og måter de kan forbedre avslutningsegenskapene sine på slik at de unngår å se Andreas Iden fosse forbi på oppløpet gang etter gang. Og det er sånn det skal være. Rivaliseringen skal være der, og den skal pushe samtlige til å hente ut det lille ekstra for å være bedre enn kompisen. Selvfølgelig er hovedmålet noe helt annet. Også andre steder i landet bør man grue seg for å møte utbryterne, i junior NM blant annet, men det er klart det er en ekstra motivasjon å bevise at man gjør noe bedre enn naboen. Og det vil utnyttes til det fulle gjennom vinterperioden, hvor en av de viktigste faktorene tross alt er motivasjon.

Det smeller allerede i nærmeste fremtid. Det er ikke uten grunn at Los Gampos er oppe og går igjen nå i disse juletider. Juletider bringer nemlig med seg romjulsstevnet, altså årets første innendørskonkurranse på bergensk jord. Dersom skader og plager leges raskt nok for vi det første sammenstøtet allerede der. Dersom skader fortsatt rammer så frykt ikke, da vil utbryterne bevege seg ut fra sitt kjente territorie, og nærmere gampernes terreng ute på veien. Reserveduellen avholdes ved neste løpskarusell over 5 kilometer, så fremt Gamp tar utfordringen.